Med naboer på alle kanter

Hvis man vil bo anonymt er blokk helt ypperlig. Man kan gjemme seg bak en helt anonym ringeklokke og et helt anonymt dørskilt på en helt anonym dør. Og man trenger jo ikke å hilse på naboen i heisen eller på bussholdeplassen. Men hvis man vil unngå andre mennesker helt er ikke blokk noe jeg vil anbefale.

Man kan til og med ha en liten utepus i noen av leilighetene

 Naboer på rekke og rad og kolonner

I oppgangen min er det 34 leiligheter, fordelt på 4 i hver etasje. Av disse grenser vår leilighet til 2 av dem direkte, i tillegg til de som bor over og under oss. Og hvis vi tar med de som grenser til vår leilighet diagonalt (og hvorfor vi skal det kommer jeg tilbake til) har vi 8 nærmeste naboer. Den ene er riktignok ikke hjemme for tiden, men på tross av at blokka vår er bygd i solid betong på 70-tallet er det ganske lytt. På soverommene er det ganske stille fra naboene, men i stua kan jeg, i skrivende stund, høre både at noen prater (men ikke om hva) og noe slags etnisk musikk. Og misforstå meg rett; jeg setter gjerne i gang med kroatisk turbofolk når humøret slår meg, men den som tror man kan leve i stillhet og fordragelighet må finne seg et annet sted å bo.

Dette kom ganske uventet på meg når jeg flyttet hit. Der jeg bodde før hørte vi når naboens katt (eller hund?) lekte med en skanglete rulleleke i etasjen over eller når de skylte ned do 01.30 på natta, men det var et trehus.
På dagtid er det jo helt greit med lyd, og på kvelden er det sjeldent noe videre støy, så vi har ingenting å klage på.